Busker og trær blant annet kan være en kilde til irritasjon mellom naboer. Et tre kan for noen være til glede fordi det skjermer mot sol og innsyn, mens det for andre er til sjenanse fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen.

Hva gjør man?
Hvis man irriterer seg over naboens tre bør man i første omgang ta det opp med naboen. Kanskje kan man komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning.

Dersom man ikke blir enige og den ene parten ønsker å forfølge kravet om fjerning, må saken bringes inn for domstolen.

Elisabeth Aas Nilsen som er advokat i NBBL har vært borti mange konflikter som omhandler trær: - Folk krangler mest om trær som skygger for sol og lys. Vi bor i et mørkt og kaldt land, og når det er fint vær vil folk ha mulighet til å sitte ute i solen. Hvis naboens trær ødelegger for det blir folk fort irriterte, sier hun.

Gjeldende regler
- I utgangspunktet er det den som har treet på sin tomt – altså eieren av treet – som bestemmer om de skal beskjære, hogge det ned, eller la det stå slik det er. Det ligger likevel noen regelverk bak som kan hjelpe en fortvilt nabo hvis treet blir til ulempe, sier Aas Nilsen.

Mellom vanlige eiendommer gjelder naboloven. § 3 omtales blant fagfolk ofte som «trebestemmelsen». Det gjelder tre som står nærmere naboens hus enn en tredjedel av trehøyden. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen, eksempelvis at det skygger for sol, at det er mye nedfall av løv fra treet, eller at treet eller dets greiner står i fare for å brekke eller velte og skade personer eller eiendom.

Dersom treet er av såkalt «nevneverdig betydning» for eieren, det vil for eksempel si at det er fint å se på, har historisk betydning for eiendommen eller har sentimental verdi, kan dette være argumenter for å beholde det.

Hvilke regler gjelder i borettslag og sameier?
Nabotrær innad i et borettslag eller eierseksjonssameie er ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål om trær eller busker må løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

Dersom et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven. Det er styret som beslutter hva som skjer med treet dersom de får henvendelser fra beboerne om at et tre bør fjernes.

Erstatningsansvar
Å gå i gang med beskjæring eller nedhugst selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Et eksempel på dette er en lagmannsrettsdom fra 2008 (RG 2008 s. 283) hvor naboen ble idømt en erstatning på kr. 65.000 for å uberettiget ha kuttet ned et ti meter høyt furutre.

- Har man fjernet et tre ulovlig ser man på hva det vil koste å gjenanskaffe det samme treet. Er det en ti meter høy furu skal det egentlig settes tilbake en ti meter høy furu. Det kan være vanskelig å få til. Kanskje må treet importeres fra utlandet, noe som kan bli veldig dyrt, forklarer Aas Nilsen.