Bjørn Magne Hansen er teknisk leder i Arendal BBL, og han forteller om idéen som nå er blitt realisert i begge byggetrinn på Fagerli.

– Vi ønsket å bidra med et rom som er godt for alle som flytter inn i bygget her. Nå har vi både et fellesrom med kjøkken, langt spisebord og hjørnesofa, og i tillegg snekkerboden i et eget rom lenger inn i lokalet. De som er over gjennomsnittet interesserte i verktøy og snekring har montert og tilrettelagt for et system som skal gjøre det både enkelt og veldig lavterskel å benytte seg av rommet, forklarer han med et smil og peker på veggene fulle av verktøy og utstyr.

Barnebarnbesøk
På andre siden av det hjemmesnekrede bordet sitter Anders Noddeland og nikker. Han er veldig glad for at alt verktøyet fortsatt kan ha en funksjon.

– Det er flott at vi kunne ta alt av utrustning med hit og oppbevare det vi ikke kan ha i leiligheten. Eller, for å si det som sant er – det vi ikke har fått lov av kona til å ha i leiligheten, retter han opp og ler så latteren slår i veggene.

Det er ikke bare verktøy, fiksing og snekring som er populært i hobbyrommet.

– Jeg hadde barnebarna på besøk for et par uker siden, og da ble det luftgevær-skyting! Det har så mye å si at familien har lyst til å komme på besøk fordi de vet det er mye gøy å finne på. Selv om vi har flyttet, betyr det ikke at vi har gitt avkall på mulighetene til aktiviteter, forteller en svært fornøyd bestefar.

Handyman
Per Arne Richardsen er nabo til Anders, og han sier seg dønn enig.

– Jeg må bare tilstå at jeg hadde enorme mengder med verktøy i eneboligen før jeg flyttet hit. Jeg hadde eget verksted og er vel over gjennomsnittet interessert i snekkerier. Det gjør godt å se at utstyret blir brukt, og som du ser så er det viktig å ha orden i sysakene. Alle tingene har sin plass. De har alltid hatt det. Kan du tenke deg noe verre enn å gå og lete etter verktøy?! En vet en har det, men man vet søren ikke hvor det er. Skal en da gå der og surre en halvtime, for en jobb som egentlig tar et par minutter? Nei, det blir bare irriterende det! sier Per Arne med kraft i stemmen og glimt i øyet.

Ansiktstrekkene til handymannen mykner og han begynner å snakke om barnebarnet sitt.

– Hun fyller 13 år i februar, og her om dagen kom hun til meg og spurte om hun kunne få lov til å feire hos oss fordi hun synes det er så koselig med fellesrommet. Det er da klart jeg sa ja, innrømmer Per Arne og humrer lett.

For Bjørn Magne er dette musikk i hans ører.

– Dette er jo helt fantastisk, og en flott bekreftelse på at vi gjorde et helt riktig valg. Det å kunne ivareta våre beboere på denne måten varmer langt inn i hjerterota, avslutter han med et varmt smil om munnen.