Et innlegg som sto i Adresseavisen i Trondheim, tar opp trampoline i nærområdet som et problem. Forfatteren opplever det som at hele nabolaget hopper på trampolinen, og at det eneste de ser og hører er «støy» av barnelatter.
Et annet problem for naboene er hvor trampolinen settes. Ikke alle har store hager som gjør at den skjermes fra naboen,
Topper nabokrangelstatistikken.
Bruken av trampoline er et tema konfliktrådet kjenner godt til. Det
topper nabokrangelstatistikken.
- Vi har hatt en del av de sakene ja. Disse sakene kommer og går uavhengig av vær og vind, og som regel er det irritasjon over lang tid før man kommer hit med saken, sier konfliktrådsleder i Sør-Trøndelag Iren Sørfjordmo.
Problemer løses i dialog
- Det er masse diskusjon om dette, om hvordan styrene forholder seg til søknader. Er det et fellesareal, bestemmer styret. Er det privat, er det eiendomsretten som slår inn, sier viseadministrerende direktør Torkil R. Iversen (bildet).
Han sier det finnes borettslag i Trondheim som ikke tillater trampoline på fellesarealer, men kjenner ikke tilfeller der det er blitt større konflikter om temaet.
Fra innlegget i Adresseavisen:
Kjære foreldre
«Jeg forstår at det er flott for barnas motorikk, glede, helse og psyke å leke seg på trampoliner, både alene og sammen med andre barn. Problemet er at hoppe-bråket ALDRI tar slutt. Det knirkes, hoppes, hyles og skrikes fra morgen til kveld(...)Det ville vært fint om foreldrene kunne forstå, helt av seg selv, at dette kan bli fryktelig slitsomt for de uten trampolinehoppende barn, men det enten gjør de ikke, eller rett og slett gir blaffen i(…)Er det virkelig ikke mulig at andre mennesker kan få bitte litt fred og ro? Bare en time eller to i løpet av en dag, gjerne noen flere timer en helgedag, men det er vel for mye å be om? Kjære foreldre, vi uten barn kan også godt tenke oss å sitte ute en solfylt dag/ettermiddag uten hørselsvern på hodet!»,