- De enkleste og mest brukte argumentene er at dugnaden får unna praktiske oppgaver for en billig penge, og folk får sjansen til å bli litt bedre kjent med naboene. For mange er det godt nok, sier Henning Lauridsen, advokat i NBBL.
- Det er lov å betale de som stiller opp
Ønsker styret å ta i bruk sterkere virkemidler, er det mulig å gjøre en økonomisk forskjell på de som stiller opp på dugnaden og de som lar være. Men det må gjøres på riktig måte.
- Styret kan bruke borettslagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp. I følge Lignings-ABC vil beløpet som betales heller ikke være skattepliktig dersom de som stiller opp får forholdsmessig betalt, sier NBBL-advokaten.
- Ikke lov med dugnadsgebyr
Enkelte borettslag og sameier har gitt dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp. Det er en problematisk praksis, sier Lauridsen
- En andelseier eller en sameier har ikke arbeidsplikt. Derfor kan ikke styret pålegge noen å stille opp på dugnad, avslutter Lauridsen.
Styret skal derfor bruke gulrot i stedet for pisk.
- Hold vaffeljernet varmt
Det viktigste med en dugnad er nok likevel at oppgavene som skal gjøres er tydelige, og at én har fått oppgaven med å sørge for at disse blir fordelt og gjennomført. En viktig oppgave som også skal fordeles, er ansvaret for kaffe, saft og vafler eller noe annet god snacks. Det gjør dugnaden til en hyggelig og sosial affære for alle naboene.