- De enkleste og mest brukte argumentene er at dugnaden får unna praktiske oppgaver for en billig penge, og folk får sjansen til å bli litt bedre kjent med naboene. For mange er det godt nok, sier Henning Lauridsen, advokat i NBBL.

- Betal de som stiller opp

Ønsker styret å ta i bruk sterkere virkemidler, er det mulig å gjøre en økonomisk forskjell på de som stiller opp på dugnaden og de som lar være. Men det må gjøres på riktig måte.

- Styret kan bruke borettslagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp. I følge Lignings-ABC vil beløpet som betales heller ikke være skattepliktig dersom de som stiller opp får forholdsmessig betalt, sier NBBL-advokaten.

Problematisk med justering av felleskostnader

Det er også mulig å redusere de månedlige felleskostnadene. Enkelte borettslag og sameier reduserer felleskostnadene med 50 prosent den måneden dugnaden holdes, for de som stiller opp.  Lauridsen ber styrer om å være varsomme med en slik praksis.

- Det skal svært mye til før det kan foretas justeringer av fordelingen av felleskostnader. Ved bruk av denne metoden er det derfor lett å gjøre noe som blir lovstridig.

Derfor råder Lauridsen å betale de som stiller opp på dugnad, i stedet for å gi dem reduserte felleskostnader.

Ikke lov med dugnadsgebyr

Enkelte borettslag og sameier har gitt dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp. Det er en problematisk praksis, sier Lauridsen

- En andelseier eller en sameier har ikke arbeidsplikt. Derfor kan ikke styret pålegge noen å stille opp på dugnad, avslutter Lauridsen.

Styret blir derfor nødt til å bruke gulrot i stedet for pisk.